Søppelplasten i havet.

Plastproduksjonen startet i begynnelsen av 1950-tallet. Kun 100 år etter i 2050 vil verden muligens ha klart å produsere 1125 millioner tonn plast. Hvis vi fortsetter å dumpe like mye som nå vil det finnes mer plast enn fisk i havet om 30 år. 

Enorme søppelberg dumpes i havet, og det meste av dette er plast som synker til bunns og legger seg i mudderet, hekter seg fast til planter eller blir liggende i kløfter og raviner langt nede i havdypet. Her er det mørkere, kaldere og mindre oksygen enn i overflaten slik at nedbrytningen går sakte. Ned til 5000 meter nær Antarktis er det funnet plastbiter i mudderet. Det flyter 5 billioner plastbiter i havet og til sammen veier de like mye som 60 elefanter. Søppel kjenner ingen landegrenser, men føres av gårde med havstrømmene og fordeles utover kloden. Mikroplasten forurenser fra pol til pol, i åpent hav, i sjøis og i avsideliggende havdyp.

Skrotet på havet samler seg i digre virvler. Midt ute i stillehavet, mellom Japan og USA, driver en enorm søppeldynge omkring. Stillehavsflekken kalles den og er tre ganger større enn Spania og Portugal til sammen. Jordens runddans, de evige vindene og strømmene presser alt menneskene har brukt og kastet sammen. Langsomt bryter vær og vind plasten i stykker til bitte små biter og sauser det til en kjemisk suppe rett under overflaten. Fisker og fugler eter grådig fra det giftige matfatet. En del av Stillehavs-flekken stammer fra et jordskjelv utenfor Japan. En kjempebølge slo inn over land og dro med seg hus, båter, fabrikker og biler. Nå seiler restene av dette omkring og havstrømmene samler dem i det gigantiske søppelflaket.

Selv om plasten brytes ned til ørsmå biter som er nesten usynlige for øyet, forsvinner den ikke. Den blir bare enda mindre, til nanoplast. 10% av all plast som produseres i verden havner i havet og den forsvinner aldri helt. Et fiskesnøre brytes ned først etter 600 år, og det gir et bilde på problemer som utspiller seg i næringskjeden, også for oss mennesker da vi livnærer oss av fiske og fangst i havet og får i oss miljøgifter på lik linje med andre dyr, mikroorganismer og fiskearter. 

Det har dannet seg fire andre søppelvirvler også. Ved Cuba hoper det seg opp en gigantisk øy av søppel. Mellom Australia og Sør-Amerika, i havet mellom Afrika og Australia og mellom Afrika og Sør-Amerika driver det også kjempemessige avfallsflekker. Plasten tiltrekker seg miljøgifter som allerede er i havet og de fester seg på bitene. Og fordi plasten inneholder miljøgifter fra før, mangedobles giftene som slippes løs når bitene brytes ned. Dette er slettes ikke bra, siden PCB, PAH, pestisider, flatalater, bromerte flammehemmere, bisphenol A, som giftene kalles, tas opp av hoppekreps og krill, egg og larver. I tillegg kan planktonorganismene få i seg selve plasten, og giftstoffene flerdobles i de små skapningene.

FullSizeRender2

Plankton er livretten til mange fiskearter. Om våren når planktonet formerer seg, er det etegilde i Arktis. Fiskene spiser og mesker seg, og disse igjen blir mat for sel, hval, havhest og andre sjøfugler. Miljøgiftene lagrer seg i leveren og i fettet på fuglene. Når det harde arbeidet med egglegging og ruging tar til, brytes fettet ned og giftene går over i blodet. Fuglene får sykdommer, blir dårligere til å fly og strever med å finne nok mat til de små. Ikke all mikroplast stammer fra søppel som dumpes rett på havet. Flere tusen tonn blir laget på land og halvparten av det går ut i sjøen. Smeltevann og regnvann drar forurensningen med seg ut i bekker og sjøer, og til sist havner det i havet. Selv om havene er enorme, er de ikke store nok til å ta i mot forurensningen.

Mange dyr lider. Mer en én million sjøfugler dør hvert år fordi de blir lurt til å spise plast, eller fordi de blir sittende fast i garnrester og fiskesnører. Plasten i havet skader 800 forskjellige dyreslag. Havskilpadder jafser i seg bæreposer og tror det er maneter eller blekkspruter, og plasten blir sittende i halsen eller tarmen. Sel vikler seg inn i reip og liner som skjærer seg inn i hudlaget og lager dype sår. Selv digre hvaler fanges av nøter og garn i drift. På en strand i Nederland fløt det i 2013 i land en 13 meter lang død spermasetthval. Da forskere åpnet magesekken for å finne ut hvorfor den døde, fant de 17 kg tau, fiskegarn, plastposer og plastflasker. Magesyren klarte selfølgelig ikke å fordøye og ødelegge plasten den hadde fått i seg. Nyere forskning viser også at spekkhoggere nærmest har sluttet å reprodusere og formere seg fordi hormonbalansen er forstyrret pga miljøgifter.

Det er trist at vi mennesker ikke kan klare å verne om og respektere livet i havet mer enn det vi gjør i dag. Vi velger å overse konsekvensene av våre handlinger. Fantastiske skapninger i havdypet og dyreriket lider av våres trangsynthet, behov og satte vaner. Som med klimakrisen må det gå så langt at det nesten er for sent til å snu når vi først våkner opp fra forbrukerfesten og innser de fatale fakta.

FullSizeRender

Å ta hånd om verdens havsøppelproblem, det er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står ovenfor i dag. Vaner må endres og det går helt inn til den enkelte forbruker. Hver person i rike land forsøpler mer enn en som bor i fattigere land. Men fra landene som ikke er fullt så rike, kommer det likevel mer søppel, siden de ofte er dårligere til å samle og ta vare på avfallet. Regjeringer over hele verden har et stort ansvar. De må finne og vedta ordninger for å samle inn og gjenvinne søppelet. De må gi penger til forskning og støtte oppfinnelser som kan være med på å få ned forbruket av plast, og de må vedta lover og regler som gjør det ulovlig å bruke sjøen og naturen som dumpeplass. Ingen eier havet, det er grenseløst. Derfor må de som styrer i verden og vi som har en stemme, samarbeide om å verne de store oasene og livene i havdypene.

Bra tiltak er i gang. Ingeniører forsker på om det går an å bygge båter som kan ta ombord søppel og skrot fra de 5 enorme strømvirvlene. En kjempestøvsuger er i ferd med å prøves ut i Japan for å hente opp skitten som ligger på havbunnen utenfor noen av de store byene. Og i Nederland er det funnet opp et kjempeanlegg som skyver plasten inn mot en plattform som samler opp og lagrer for gjenvinning. Fra mange skip slenges søppelet rett ut over båtripa. Gamle fiskegarn står på bunnen som spøkelsesgarn og fisk går seg fast i dem. For å få slutt på å kaste fiskeutstyr over bord kan fiskere få betalt pant når de leverer inn gamle og ødelagte redskaper, slik som i Nederland og Italia. I noen land samler fiskerne søppelet som fester seg i garnene, og tar det med til mottaksteder på kaia hvor de får penger for plastfangsten.

En lokal miljøskandale er plastsøppel fra Ryfast som flyter i Rogalandsfjordene. Naturvernforbundet reagerer kraftig på at Statens vegvesen ulovlig har forurenset fjordene i Rogaland. Over store deler av Rogaland er det observert mengder med plastfiber. I sjøen, på strender og på svaberg. Plasten kommer fra Ryfastutbyggingen og er ulovlig dumpet. Nå er det stor fare for at både fugl, fisk og andre dyr anser denne plasten som mat og mister livet eller får store indre skader. Problemet er at plastfiber ble brukt som armering i betongen som blir sprøyta på fjellet når Statens vegvesen skal sikre tunnelen for ras. Noe av denne plastfiberen faller ned på bakken og havner i massen som blir sprengt, og senere dumpet ut i sjøen sammen med resten av steinen. Statens vegvesen har tillatelse fra Fylkesmannen til å dumpe plasten i sjøen- mot at den blir samlet opp. Det har vegvesenet altså ikke klart, og nå flyter det med Ryfastplast i hele Rogaland.

Så hva kan vi gjøre i dag som enkeltpersoner eller i samlag med andre, for å påvirke til sunne holdninger, rydde opp og bli med på å forebygge til et renere hav som igjen vil redde økosystemet og livsgrunnlaget på sikt?

  1. Hver og en av oss er ikke skyld i alt søppelet som havner i havet. Men vi har alle ansvar for noe. Det viktigste er å ikke slenge fra seg plast i naturen, i havet, langs veien, i skolegården og i toalettet. Kast og sorter også i riktig søppeldunk.
  2. Sorter plast i husholdningen selv om dette ikke er pålagt enda. Du sparer deg for noen turer ut i søppeldunken og det gir en bra følelse å få samlet plastdeler du vet ville skapt bry og problemer for et lite forsvarsløst dyr ute i naturen/havet.
  3. Strender hvor havstrømmen står rett på, fanger opp mye søppel. Vi kan delta på den internasjonale strandryddedagen i Mai hvert år. Over hele verden sanker barn og voksne avfall som har drevet i land med bølgene.
  4. Lever inn til resirkulering. I Norge gjør mange kommuner mye fint for at vi skal gjenvinne det vi kaster. Søppelplasten males opp og gjenbrukes, den gjøres om til nye gjenstander eller energi.
  5. Bruk mindre plast. I Bangladesh, Rwanda og Kina er det forbud mot plast-bæreposer. Bytt ut plastposer med handlenett, og brødposer/plastfolie med biologisk nedbrytbart materiale. Silikonlokk kan brukes ved matoppbevaring.
  6. Vi kan protestere som forbrukere. Velg produkter og matvarer med omhu og ta plastfrie fremfor overdreven bruk og sløsing av plast. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig at en kjekspakke er pakket inn som om det skulle være kjernevåpen.
  7. Velg svanemerket kosmetikk, og velværeprodukter/tannkrem uten mikroplastkuler. Tannpastaer spesielt utviklet for hvitere tenner inneholder millioner med mikroplastbiter som renseanleggene ikke fanger opp.
  8. Kjør mer kollektivtransport, tog og buss, så legger vi ikke igjen så mye mikroplast fra bildekkene på veiene som havner i havet. Sykle når du kan. Da slipper vi heller ikke ut like store mengder av drivhusgassen karbondioksid som varmer opp jorda.

Jeg vil anbefale å sjekke ut Beeswrap.com/beeorganic.no der du kan bestille fine alternativer til husholdningsprodukter laget av økologisk bomull, bivoks, treharpiks og jojobaolje. Innpakning til matvarer som kan vaskes, brukes om igjen og er biologisk nedbrytbar. Pakk inn ost, en halv sitron, brød, frukt og grønnsaker med god samvittighet for vår egen, dyrenes og naturens helse.

Kilder & Inspirasjon:

Søppelplasten i havet. Kirsti Blom og Geir Wing Gabrielsen.

Naturvernforbundet og WWF Verdens Naturfond.